Et blaff av inspirasjon

Jeg stortrives i den nye leiligheten min. Etter tidligere nevnte IKEA-galskap og litt smhandling her og der har det blitt ganske s koselig her. Endelig kan jeg kose meg med alt jeg drmte om da jeg s prospektet... Og best av alt: Jeg har endelig mitt eget sted til gjre hva jeg vil igjen. Jeg kunne for s vidt gjre hva jeg ville mens jeg bodde hjemme hos foreldrene mine ogs, men noen ganger er det fint med litt tid, litt fred og ikke minst litt plass. lre meg sjonglere med fem baller innen jeg fylte 30 har jo n gtt i vasken, men det var vel heller ikke den store meningen med livet, kanskje. Likevel lrte jeg noe viktig av sjongleringen - det er gy lre noe nytt, og dersom man bare har tid og lyst, vil man kunne lre seg alt. Jeg har nok ikke gitt opp sjongleringa helt, men det hadde jo vrt litt gy lre noe som ikke potensielt kan knuse alt jeg mysommelig har plassert rundt i leiligheten min!?

Kreativitet og inspirasjon har alltid vrt viktig for meg - jeg elsker musikk og har alltid vrt veldig glad i skrive. Hndverk derimot, og tegning, har jeg aldri virkelig ftt taket p. Det mest kreative jeg har gjort noensinne var nok da jeg plasserte en Hello Kitty forkledd som en ridder i leiligheten til min kjre venn Marita, uten at hun merket det. N har ogs en vikingbror av nevnte katt funnet et nytt hjem, litt mindre ubemerket enn sist, riktig nok.



Jeg kunne kanskje startet en serie med forskjellige typer Hello Kitty, men egentlig har nok denne katterasen ftt nok oppmerksomhet n. Det er p tide finne nye jaktmarker.

S var det en dag at jeg og Marita satt i bilen min og snakket om alver og tegning. Plutselig, uten at jeg var helt klar over det selv, brast det ut av meg: "Jeg skal tegne en alv til deg, jeg, mellon!"

"En fantastisk alv! Du kan velge hvilken selv!"

Jeg vet ikke helt hva som gikk av meg. Her tilbd jeg meg tegne en alv til selve dronningen av tegne alver. Dronningen av VRE alv, til og med. Og dere vil nok ikke tro det, men hun svarte at det ville hun gjerne ha. Jeg fler meg s klart beret over skulle ta p meg et slikt oppdrag. Det er bare ett lite problem: Jeg kan ikke tegne!!!

Her er f.eks. min tolkning av "disko":



Kan dere se for dere Legolas i samme stil? Det kunne jeg nok fremprovosert av et tegneark p en eller annen mte...

Men nr man skal tegne for en kunstens mester, m man prve litt hardere, syns jeg. S jeg har kjpt en tegnebok!



Og den begynner i hvert fall snilt ...



Jeg gjv ls p mitt nye hobbyprosjekt med nyinnkjpte tegneblyanter fra Panduro Hobby. S kan jeg i hvert fall ikke skylde p at det er verktyet det er noe i veien med.

Frst tegnet jeg et pappkrus. Kapittelet etter "streker og rundinger" var "skyggelegging", som dere kanskje kan se.



Jeg fant ut at jo mer jeg bare kla p med den blteste blyanten, jo mer dypt og fantastisk ble kruset. Hvem ville vel trodd at det var av papp?

S sa boka at jeg skulle snu "objektet jeg hadde valgt tegne". Den andre siden var et deprimerende syn. Masse kruseduller!

Dette var kjedelige greier. Nesten ingen skygger! S jeg slukket lyset, og tegnet et lys.



Ble vel egentlig mest fornyd med glassbollen nederst.

Dagen etter var jeg sulten, og tegnet en gaffel.





Den ble jeg s fornyd med at jeg sporenstreks bestemte meg for at tiden var kommet for tegne min frste alv!

Ta godt imot Duplolas!



Ahh... S fager, men s sinnsforstyrret. Navnet har han ftt fordi han er en slags veversjon av sin nesten-navnebror ;)

Jeg har mer eller mindre bestemt meg for prve tegne minst n ting hver dag, s fr vi se hvor det brer. Det skal uansett ende opp med en fantastisk alvetegning til min mellon, dog!

Avslutter med det som ble dagens tegning: Et glass, hvor jeg igjen gikk litt berserk med skyggelegging. Jeg burde kanskje konsentrere meg om litt enklere ting i fortsettelsen...





Skl, og god kveld :)

Jeg irriterer meg over ... IKEA!

Godt nytt r, alle sammen!



Denne lua fikk jeg i julepresang fra min kjre mellon. Ganske kledelig, ikke sant?

Juleforberedelsene falt litt bort for meg i r, for jeg hadde plutselig en hel leilighet som skulle innredes, og svrt lite innrede den med. Nr jeg da likevel skulle ta meg en fridag etter midnattspremiere p Hobbiten, bestemte jeg meg for sl to fluer i en smekk og tilbringe denne srt etterlengtede fridagen p et av de stedene jeg kanskje hadde minst lyst til vre akkurat da: IKEA. Bde jeg og mellon var srdeles overtrtte denne dagen fordi en eller annen streng person (jeg) hadde beordret oss begge til starte tidlig. Bevpnet med motivasjonsmusikk og godt humr la vi i vei til lavbudsjetts-homemakerens mekka.

Det ble en lang og strabasis ferd, hvor vi presterte fylle alt vi kunne dra med oss av vogner med ting, men etter ha kjempet oss gjennom ettermiddagsrushet gjennom Oslo, kom vi oss omsider hjem. Da var vi enda noen smuler trttere enn vi hadde vrt da vi dro. Da sa mellon: La oss se p dette bordet! S pnet hun boksen entusiastisk. Jeg tror vi begge fikk et aldri s lite anfall av hplshet da 40 trebiter og ca. 100 skruer falt utover sofaen min (som jeg hadde vrt smart nok til ikke kjpe p IKEA). Hvem hadde trodd at dette lille trebordet kunne vre s komplisert?



Mellon kastet seg likevel over instruksjonene, som var skrevet p IKEA-sprk (dvs. uten et eneste ord).



Mange usammenhengende grynt og uforstelige mumlelyder ble hrt i lpet av prosessen, men enden var god. Glemte jeg si at mellon er en helt? Vel, det er hun.




Jeg hadde et IKEA-bord! N gjenstod det bare et skrivebord med tilhrende stol og hylle. Peanuts!?



Sofabordet var forstelig nok alt min mellon orket den kvelden, men hun forlot meg med et lfte om hjelpe meg med resten, siden jeg selv gladelig innrmmer at jeg er fullstendig inkompetent p dette omrdet. S jeg tilbragte en del tid ensom med mine tanker og tre pappbokser med ting som skulle settes sammen.

S, til slutt, tenkte jeg: Hvorfor kan jeg ikke prve? Hva er det verste som kan skje? Jeg grep skrutrekkeren med mord i blikket, og sprettet opp den frste boksen.




Stolen hadde heldigvis ikke en gang halvparten s mange deler som bordet.




Skrivebordet, derimot, hadde ca. en million deler. Blant annet uforstelige ting som det her. Hva pokker?




Jeg mtte mange uoverkommelige hindre p min vei, blant annet hjelpsomme skruting som ikke var s hjelpsomme likevel fordi de var for lange, og jeg mtte ta dem av hver runde! Hva er det jeg ikke forstr her?




Likevel, etter ca. 3 timer begynte det ligne noe. Og det "noe" var faktisk et skrivebord. Jeg flte meg ganske stolt.




Eureka! Men... Dette var da ikke bordet jeg skulle ha?



Ja, folkens, jeg gjorde faktisk kardinaltabben. I virvaret p IKEA tok jeg med meg feil bord hjem. Jeg skulle jo egentlig ha et slikt ett, med skap p siden:




Dette knttlille bordet jeg p magisk vis har klart konstruere, har knapt plass til PC-en min, og den flotte hylletingen vi kjpte, passer s klart ikke. Og dette klarte ikke jeg se fr bordet var ferdig, i min streben etter ikke vre fullstendig ubrukelig. Jippi! Jeg burde kanskje ha luktet lunta da jeg aldri i lpet av prosessen mtte sette sammen noe skaplignende... Men snn har det blitt.

Det blir nok en tur til til IKEA ganske snart.

Fornuft og flelser

Jeg er vanligvis en ganske stabil person. Jeg har jo s klart flelser, som alle har, men prver vel egentlig som oftest tenke rasjonelt og ikke la meg bli bret avsted p kjrlighetens vinger. Jeg tror egentlig det gr nesten p kant med hva et vanlig menneske ville anse som sunt ... Men det er en annen historie. Uansett satt jeg hjemme en dag og holdt p med en eksamensoppgave og bladde inspirasjonslst gjennom nettutgaven av Fredrikstad Blad, da alle mine prinsipper brtt skulle bli satt skikkelig p prve. Av en eller annen grunn beveget ynene mine seg mot annonsedelen, og mer spesifikt, leiligheter til salgs. Og plutselig oppdaget jeg den! Leiligheten som skulle komme til bidra til et usannsynlig niv av mental ustabilitet i mitt liv - i flere uker fremover.



Jeg hadde egentlig for lengst utelukket leiligheter i Fredrikstad, punktum finale, fordi det ville bli for dyrt. Men denne leiligheten s ut til vre s fin og samtidig s rimelig, at jeg nesten var overbevist om at den var et "luftslott", for godt til vre sant. Likevel flte jeg spass mye kjrlighet til dette stedet allerede ved frste blikk, at jeg ble ndt til ta kontakt med banken for hre om jeg ville ha rd til prve meg p en budrunde.



Det tok altfor lang tid hre tilbake fra banken. Det tok faktisk en hel uke! Og for hver dag ble jeg mer og mer nervs, jeg sluttet spise og sove, og selv om jeg dro p halloween-fest som lilla djevel, flte jeg meg mye mer som en zombie. En zombie med masse, masse ustabile flelser inni seg, som bare kunne eksplodere i trer og fordervelse nr som helst. Jeg fordypet meg i bildene av den ste stua, det kjempepraktiske kjkkenet og den fantastiske balkongen. Jeg mener, den var LILLA! Hvor mange leiligheter har en koselig balkong som er lilla???


Jeg hadde fortsatt ikke hrt fra banken da det var tid for visning. Jeg hadde imidlertid alliert meg med foreldre for arve et Obos-medlemsskap med lang ansiennitet. Etter visningen var det nemlig tid for budrunde, men med lang ansiennitet kunne jeg bare kuppe hele budrunden og gtt inn med det hyeste budet helt p slutten, i ro og mak. Med pappas hjelp hadde jeg faktisk medlemsskap helt tilbake til 1983! Det burde jo holde, kanskje? Nervsitetsnivet mitt var allerede n s hyt at jeg dagen fr hadde opptil flere grteanfall, og jeg tror aldri jeg har vrt mindre konsentrert p jobb enn jeg var denne dagen - i hvert fall ikke opp til denne dagen. Jeg dro med meg foreldrene mine p visning, for kunne f noen flere par yne til finne feil og mangler, eller smuglytte til samtalene blant de andre interesserte. Jeg hadde hpet at det kanskje ikke var s mange p visning, men fant ut ganske fort at det var et svrt s idiotisk hp ha. Det krydde av mennesker. Det var s mange at det knapt var plass til alle i leiligheten, som tross alt bare var p noen og tjue kvadratmeter. Og med unntak av en 18-ring som forlot stedet i forakt da hun fant ut at det ikke var noe eget soverom, virket alle som var der brennende interessert. Der og da gjennomgikk jeg det frste stadiet av kjrlighetssorg. Jeg stod der i en krok som en enslig lve p savannen, som betraktet en flokk hyener i dt de kastet seg over byttet de nettopp hadde stjlet fra meg.



En dame i rd kpe bestemte seg sagtens der og da for legge inn et bud. Samtidig fyltes den lille leiligheten stadig mer av skuelystne interessenter. Jeg orket ikke mer, og dro hjem med en flelse av likegyldighet. En svrt falsk flelse. Oppriktig talt hadde jeg nok aldri nsket meg den leiligheten mer enn jeg gjorde akkurat da. Den hadde svart til forventningene, og vel s det. Og da jeg kom hjem, hadde banken svart.

For gjre en lang historie litt kortere kan jeg jo si at det ble en ganske spesiell helg. Jeg visste at jeg kunne f leiligheten hvis jeg spilte kortene mine rett, men kjpe leilighet er et sjakkspill av dimensjoner jeg ikke hadde noen anelse om p forhnd. Heldigvis hadde jeg dette OBOS-medlemsskapet, og kunne slappe av hele helgen, vel vitende om at jeg hadde forkjpsrett og ikke trengte by. Dessverre kom det en blmandag etter denne helgen, da jeg fant ut at det hadde meldt seg en annen budgiver, med ansiennitet fra 1969. Igjen fltes alt hplst, for samtidig hadde hyeste bud ogs ndd et niv jeg ikke kunne hpe konkurrere med. Men da ting s som mrkest ut, viste det seg likevel at karma skulle vre p min side denne gangen....



Faren min hadde opplevd nesten samtlige av mine flelsesmessige utbrudd denne siste uken, og fant ut at han ville hjelpe meg skikkelig. Med hans hjelp kunne jeg legge inn et bud som feide samtlige av banen. Og som for feire at jeg nettopp har trdt inn i klubben for folk med hele tre tir under beltet, kan jeg n ogs kalle meg stolt eier av min frste leilighet :)

Dette siste bildet er av samme rom som det frste, men med litt ny stil!

Nervene mine er n tilbake p et normalt niv. Takk og pris.

Tidsnd

Det er rart med slike ting som tid. Noen ganger kan det virke som hvert minutt tar en evighet, at man aldri beveger seg av flekken, og kanskje det til og med fles som om man lever et liv som er fullstendig begivenhetslst og ikke verdt skrive en eneste linje om i dagboken, bloggen eller hva det n er man pleier skrive om livet sitt i.

Andre ganger fyker livet bare av grde. I dag sitter jeg og gomler fornyd p en krumkake, mens jeg konstaterer at verden utenfor er dekket av et ganske tjukt lag med sn. Det er visst jul. Det er til og med hvit jul, men i r har jeg ikke rukket verken drmme om eller tenke p det noe srlig. Gjennom livet har jeg alltid prvd ha nok tid til stoppe opp og tenke. Overskudd til fundere over hvordan alt henger sammen har alltid sttt ganske sentralt for meg. Ellers flagrer bare verden av sted, mens jeg ganske hjelpelst bare m la meg rive med.

I r har livet flagret ganske intenst. Derfor sitter jeg n og prver samle tankene og alt som er skjedd i dette ene blogginnlegget. Noe sier meg at det kan bli problematisk, men likevel. Her er noen store og sm hydepunkter. Det aller strste m jeg likevel spare til neste innlegg.

rets sommerferie gikk til steder som blant annet s slik ut:


(Eget innlegg fra denne ferien kommer forhpentligvis fr foreldelsesfristen p 1 r. Hold dere fast!)

Med fornyet energi vendte jeg tilbake til jobb og hverdagsliv, hvor jeg bedrev fritiden med gjette kryptiske tegninger...



og utveksle betydningsfulle og megetsigende meldinger med min kjre mellon:


(beware my copy and paste skills, for they are indeed amazing....)

Plutselig var jeg i Krakow. Der hadde de noen flotte bygninger.



Jeg husker kanskje allikevel best de forrykende turene vi kjrte med snne sm guide-busser, som vi bestemte oss for bruke som taxi siden vi var ganske mange.

Du har ikke smakt p livet fr du har dinglet med beina en halv meter unna en stor trailer midt i polsk storbytrafikk.

S kom jeg hjem igjen, og det var tid for mere jobb - utenom da jeg tok en uke fri for ta en eksamen. Ferie for ta eksamen. Ferie for ta eksamen? Noe flt m ha skjedd med meg siden studietiden.



WoW-musematta mi var med meg gjennom tykt og tynt, og ivaretok min indre spillenerds interesser gjennom denne tunge tiden. De lrde strides enda om det endelige resultatet av denne eksamensstrabasen.

S skjedde det en hel masse, som jeg skal fortelle om i neste innlegg, som jeg lover skal komme snart!

Og innimellom det, s var det visst Halloween. Jeg hadde det ganske hyggelig da ogs. Dere gjetter nok helt sikkert ikke hvor jeg var. Kan avslre at det var hos en person som har vrt observert p bilder med umenneskelig store mengder gresskar.



De dde vandret og hjemskte med fryd og fordragelighet hele natten gjennom. S gikk de og la seg igjen.

12.12.12 var en dato mange av oss hadde ventet p lenge. Ikke fullt s symmetrisk som 11.11.11, kanskje. Men den brakte med seg noe den tidligere datoen absolutt ikke kunne skilte med. Premieren p frste del av Hobbiten-trilogien! Og for frste gang p en Middle Earth-relatert premiere var jeg faktisk kledt ut som "one of the good guys". Men jeg er fortsatt litt usikker p hvilken dverg jeg var...


(Takk til min kjre mellon for kostymet! Fr eller siden skal vel jeg ogs klare sette sammen mitt eget ;) )

Og fr noen visste ordet av det, var det blitt jul.



Slvguttene ble nok ogs tatt litt p senga, for de hadde det jammen travelt. Svooosssjjjjj!

Og her sitter jeg n, og hrer splsjet fra biler som kjrer gjennom snen, som er i ferd med bli til vann. Omsider har julefreden senket seg. Endelig kan jeg samle tankene, og knyte sammen trdene for dette snart forgangne 2012, fr neste r starter.

Hper dere som leser dette har hatt og fortsatt har en flott jul!




Hva, sommerferie, n?

I r kunne jeg for frste gang i mitt liv bestemme selv nr jeg skulle ha ferie. Jeg kunne valgt faktisk ha ferien midt p sommeren, som et normalt menneske, og hatt noen deilige, avslappende uker i juli. I stedet fant jeg ut at jeg ville vre original, og tok en uke i mai, og to i slutten av august. Det kjipe er at sommeren ser ut til vre p hell, og at jeg har tilbrakt det meste av den bak en kontorpult. Det fantastiske er at ferien min er n :)

Og i gr var det jo en fantastisk dag, med fantastisk sommervr. Den mtte s klart tilbringes p bryggepromenaden i Fredrikstad.



Jeg ble til og med skikkelig brun! Eller, det vil si... Den venstre foten min ble skikkelig brun. Jeg satt nemlig i skyggen. Men foten min kunne skrytt av ha vrt i syden uten at noen ville ha reagert. De hadde nok imidlertid likevel lurt p hvor resten av meg var mens dette foregikk.

N str en episk og fantastisk fjelltur snart for dr, og jeg er travelt opptatt med forberedelsene. Skummelt var det likevel da jeg fant ut at vi hadde ftt besk av denne tvilsomme skikkelsen p badet.

Dette var langt p vei den mest urovekkende oppdagelsen jeg har gjort siden jeg fant mellonen min i skogen for noen mneder siden. Disse tingene her har nemlig en helt egen radar for lande p meg. Hvilelst sker de etter meg med sine klaprende, forvokste vinger og sin skarpe luktesans(?), helt til de en natt ramler ned i mitt intetanende, sovende ansikt. Med mindre jeg finner dem frst. Jaktsesongen er herved i gang.

Sporty sndag

Tidsperspektiv er en merkelig greie. Jeg er i den situasjonen at jeg n fortsatt (eller heller "p nytt") bor der jeg bodde mens jeg vokste opp, og selv om noen busker har blitt trr, noen trr har blitt kuttet ned, og enkelte bygninger har skiftet farge, blitt revet eller kommet til, er det fortsatt de samme, trygge hjemtraktene jeg villstyrte rundt i som liten. Over gaten fra huset mitt er det fortsatt en liten skog, som jeg som liten var sikker p at jeg skulle flytte inn i, og leve p bringebr resten av livet.Jeg har nok etter hvert innsett at det kanskje ikke var en helt vanntett plan, men det er likevel fortsatt en koselig tanke.

Jeg har ikke alltid vrt s flink til bevege meg utenfor husets fire vegger, men da jeg var barn, pleide mamma ofte dra meg med gjennom lyslypa, som befinner seg ca. 1 km fra huset mitt, opp gjennom en stor og fantastisk skog, til alle Fredrikstad-turgeres Mekka - som de alle vandrer til p pilgrimsferd hver eneste sndag - nemlig Skihytta. Siden den tid har det vrt vanskelig f meg til g noe som helst sted uten et bestemt ml eler en bestemt mening, men da jeg stakk nesa utenfor dra i dag og kjente solstrlene varme, da skjnte jeg at dette var mitt kall - jeg mtte simpelthen sl meg sammen med de andre turgerpilgrimene og sette kursen mot Skihytta, jeg ogs.

Min vandring gikk frst forbi gyldne sletter av bygg - det ser ut til at bondens avlinger er godt i rute :)

Litt rips fant jeg ogs p min vei.

Men s kom jeg til den velkjente svingen fra gamle dager, hvor veien gikk inn i selveste skogen, og min medbragte jakke nok ville bli ndvendig grunnet skyggen fra de hye trrne... Men hva har skjedd her?



HVOR ER SKOGEN MIN?!?

h, her er den visst... :(



Dette er visst snne traumatiserende ting som skjer nr man tar en pause fra lyslypa p ca. 20 r. Skogen blir massakrert! Forhpentligvis kommer det etter hvert ny skog der, som om 20 r igjen vil ha vokst seg opp til en rimelig skoglignende strrelse. Likevel m jeg si jeg savnet de gamle trrne jeg kjente s godt som liten. Det eneste jeg n kunne forholde meg til fra barndommens sndagsturer, var lyktestolpene. De er jo forsvidt ganske kule, da...

For mange, mange r siden, da de skulle lage lyslypa, var det lokale sponsorer som betalte for lyktestolpene. Som takk fikk hver enkelt sponsor en plakett. Lyktestolpene er nummerert. Jeg vet ikke helt hvorfor de er det, men det er en fin mte finne ut hvor langt unna Skihytta du er p. Rett ved Skihytta str nemlig nummer 1 - s jo lavere tall, jo nrmere er du. Her var jeg ca. halvveis. Nr jeg gikk her som liten, var lyktestolpene det som gjorde turene interessante. Jeg likte godt alltid vite nyaktig hvor mange lyktestolper det var igjen til melkesjokolade og vaffel p Skihytta :)

P veien mtte jeg en stakkars jogger. Han lurte p veien til bilen sin, og jeg greide sende ham i stikk motsatt retning. Etter en stund hadde han tydeligvis mtt noen andre, og blitt sendt i riktig retning igjen. S mtte han s klart meg igjen. Awkward..... Neste gang skal jeg nok sjekke Google Maps fr jeg gr ut.

Nummer 3! Det m jo bety at jeg nesten er fremme. *Se seg rundt*

Skihytta! Alle slitne turgeres redning. Jeg nyde meg med ta et bilde av den i dag - for selv p dette stedet midt i skogen koster sjokolade penger, noe jeg hadde glemt ta med meg. Men da flte jeg meg jo egentlig bare enda mer sunn og tff!

Mange koselige blplasser like ved. Her husker jeg at jeg stekte pinnebrd da jeg var ca. 8.

Nr alt kom til alt, etter ha fortrengt den grusomme skogsmassakren og det ubehagelige andre mtet med joggemannen, syntes jeg fortsatt det hadde vrt en deilig og fredfull tur. Men da jeg i tillegg begynte kjenne gnagsr p anmarsj i joggeskoene - da skjnte jeg at det var nok. Jeg hper vel likevel kanskje kunne gjenta ferden fr det har gtt 20 r til.

God sndag :)

"Jobbedag"

Det ta ferie sent i august virket som et logisk og innlysende valg da jeg fattet beslutningen mot slutten av april, med Madeira-ferie i mai enda i anmarsj, og regn dansende p vinduene... Men det begynner g opp for meg at det egentlig var alt annet enn srlig smart. Nr man jobber om sommeren, m man jo ogs jobbe for alle dem som har vrt smarte nok til ta ferie.
S da sitter jeg her, en julilrdag, og jobber. Heldigvis regner det, s det er ikke s mye annet ta seg til. Et godt pskudd for jobbe jevnt og trutt, gjennom hele dagen, selv p en lrdag.
I teorien.

I praksis har imidlertid denne dagen s langt fortonet seg slik:

- har vrt hos frisren
- har vrt en tur p kaf
- satte meg s ned for jobbe
- fant ut etter ti minutter at jeg trengte noe knaske p
- dro til butikken og kjpte noe knaske p
- dro hjem igjen
- dro til butikken en gang til, fordi jeg glemte noe srdeles viktig (+ en sjokolade)
- satte meg ned for jobbe igjen
- knasket p alt knasket jeg kjpte i butikken ... bestemte meg for at jeg kunne spart meg de sure colaflaskene
- bestemte meg for at det var for kaldt, og tok p meg mere klr
- bestemte meg for at det var for varmt, og tok av nevnte varme klr igjen
- har spilt Wordfeud og tatt ca. 300 poeng fordelt over forskjellige kamper mot kjente og ukjente (kan jo ikke bare sitte og jobbe!?)
- bestilt 6 bker fra bokkilden
- skrevet liste over hva jeg har gjort i dag
- skrevet dette blogginnlegget

S ja, en fin og produktiv jobbedag.

Til slutt, en litt artig greie, som nok greit motbeviser pstanden om at "oversetting bare er bytte ut ordene med de samme ordene p et annet sprk".
I filmen under har de laget en film ved "hjelp av" maskinoversettelse - manuset ble skrevet p engelsk, oversatt til fransk med Babelfish (noe a la Google translate), oversatt til tysk, og s tilbake til fransk og engelsk igjen.
Dialogen som ble resultatet er jo helt fullstendig forstelig og logisk :)

Riktig god helg :)

Madeiraprakt! (del 2)

Velkommen tilbake til Madeira, ya der hrbrster gror p trr,





blomster vokser inni blomster





og lyktestolpene er hye som fjell.






Vi var en tur i botanisk hage, s tiden har n kommet for imponere dere med min mangel p botanisk innsikt.

De fleste plantene som her er avbildet, heter "fin blomst", "fin busk" eller "fint tre" - men det finnes nok noen unntak.
Dette har for eksempel blitt oppgradert til "kjempekult tre":

Og her er en jeg faktisk vet at heter "engletrompet" (fordi noen fortalte meg det da de s bildet)

Det var i det hele tatt veldig mye fint i botanisk hage ...







S dro vi til Nonnenes dal, og jeg tok bilde av meg selv utenfor en kirke som viste seg ikke ha noen historisk betydning eller tilknytning til disse nonnene i det hele tatt.

Men det var masse hye, fantastiske fjell her. Og jeg elsker jo fjell!



P veien ned i dalen kjrte vi forbi skoger av eukalyptustrr. Disse fantastiske trrne vrir seg nr de vokser, og trr nord for ekvator vrir seg generelt motsatt vei av de sr for ekvator. Barken klarer ikke vri seg slik, s den faller av. Kult? Det luktet ogs skikkelig sterkt av dem da vi kjrte tilbake mot Funchal, for da hadde det nettopp begynt regne.

Den siste dagen fr vi skulle reise hjem, klarte jeg bli syk. Mamma dro alene p marked, men klarte ta et flott bilde med seg hjem til meg.

Jeg skulle gjerne ha snust litt rundt her selv, alts ...



Men alle gode ting har en slutt, og s ogs mitt opphold i denne lille oasen i Atlanterhavet...

Farvel Madeira, og p gjensyn :)

Madeiraprakt! (del 1)



Tjohei, som tiden gr. N har det, som jeg kanskje ventet, gtt litt for lang tid siden jeg la ut det som nok bare kan kalles en "teaser" for et mye bedre innlegg med masse eksotiske og flotte Madeira-bilder... Da jeg kom hjem, ble jeg nemlig litt overfalt av den brutale hverdagen - men jeg har ogs ftt noen nye og spennende blogg-ideer som kanskje vil manifestere seg her etter hvert - den som lever fr utvilsomt se.

Det var en solrik mandag ettermiddag at jeg og min kjre mor humpet ut av flyet og inn i tropisk rkenluft til lyden av svaiende palmer, og vi ble skyflet inn p en buss og kjrt til hotellet vrt, et av den fine typen med havutsikt. Vi ble sittende en god stund og bare beundre utsikten - bltt hav s langt du ser, bokstavelig talt.





Dagen etter skulle vi egentlig ut p en fire-timers gtur i Madeiras hovedstad, Funchal, men denne byen s skremmende stor og bratt ut, s det ville ikke foten min.



I stedet tok vi en rolig gtur langs vannet.





Vi fant et tre som lignet p en kamel.





Jeg elsker disse trrne. De er lilla, og gjr at til og med gule taxier kan se kule ut!





Sjrverskip hrer ogs med.




P onsdagen var vi litt lei av henge rundt ved hotellet, s da passet det bra at vi skulle p utflukt med minibuss rundt p ya. Frst stoppet vi i en liten landsby som het Ribeira Brava, hvor de hadde et veldig stilig klokketrn.




Turen bar deretter opp i fjellene. Jeg satt der og knipset som om jeg aldri hadde sett fjell fr i hele mitt liv. Her er ca. 2 % av bildene jeg tok (minibuss i bevegelse er ikke helt ideelt for ta magiske fjellbilder).








ya hadde ogs en egen populasjon ville taurens. Disse var nok av den kjedelige typen som ligger og ruller seg i gresset i stedenfor dra p quests og levle. (Pvirket av WoW, jeg? Jeg har ikke hrt p maken!)





Denne fantastiske byen ligger p nordsiden av ya, og heter Porto Moniz. Jeg har lyst til flytte dit, s jeg bare kan st og hre p vannet som slr mot klippene dag ut og dag inn...





I den samme fantastiske byen hadde de en restaurant, som var et av vre ml for dagen. De hadde et snt sleipt turist-triks gende her, hvor de gikk rundt og tok bilder av oss sammen med denne jenta i nasjonaldrakt (?) - som vi da senere kunne kjpe for 5 euro.




Men en slik utspekulert handel var det s klart ingen som falt for.



Ehem. (Ekstra dumhetspoeng for solbriller innendrs?)

Onsdagen ble avsluttet med et besk p denne vakre vingrden. Jeg tror jeg skal flytte til dette tettstedet ogs.



Bare se p fjellene! Og vannet! (nei, jeg har nok aldri sett fjell og vann fr)

Innlegget fortsetter i neste del (og nei, jeg har ikke tenkt til vente i flere uker denne gangen :) ).

Avbrekk

Jeg befinner meg for yeblikket p en av Europas yperler. Jeg burde vel kanskje bruke tiden min p nyte dette yeblikket, og ikke sitte her og blogge, men jeg nyter faktisk det blogge ogs - s her kommer en liten forsmak p neste innlegg, som antagelig vil ha mange fler (og finere) bilder, en mer strukturert tekstoppbygning og kanskje til og med litt poesi. Ja, jeg vet, store ord! But then again, nr jeg skriver neste innlegg vil arbeidslivets byrder igjen ha senket seg over mine skuldre, s kanskje en miniversjon fra selve ya er greit likevel.

ya, ja. Jeg befinner meg p Madeira, en vakker, liten y 45 mil nord for kanariyene med stor blomsterprakt og enda strre fjell. Jeg har tatt en stor bunke bilder her, men ledningen til kameraet mitt ligger hjemme i Norge. Men man har da iPhone ogs!

Her er utsikten fra balkongen vr p hotellet. Vi har utsikt over en parkeringsplass og et annet hotell, men ogs en rimelig stor andel av Atlanterhavet. Det er jo ikke s verst :)



I tillegg til blomster, dyrker de selvflgelig en del fornuftige ting p denne ya ogs. En stor andel av yas befolkning livnrer seg blant annet med forskjellige typer jordbruk. Noen dyrker vin, mens andre dyrker grnnsaker. Det finnes ogs ganske mange bananplanter her, og jeg synes de er utrolig morsomme se p :)



Tiden min her har likevel gtt mye til avslapning, siden jeg hadde et uhell med ankelen min p 17.mai. Og da er det jo finfint kunne gjre det med en liten paraplydrink! Denne pina coladaen hadde riktig nok ikke paraply, men den var god likevel :)



Neste innlegg forteller den spennende historien om da pskeninjaen trosset sin vonde ankel og dro p sightseeing i Madeiras fjelllandskap!

P gjensyn :)

Les mer i arkivet Januar 2013 Desember 2012 November 2012
hits