Fornuft og flelser

Jeg er vanligvis en ganske stabil person. Jeg har jo s klart flelser, som alle har, men prver vel egentlig som oftest tenke rasjonelt og ikke la meg bli bret avsted p kjrlighetens vinger. Jeg tror egentlig det gr nesten p kant med hva et vanlig menneske ville anse som sunt ... Men det er en annen historie. Uansett satt jeg hjemme en dag og holdt p med en eksamensoppgave og bladde inspirasjonslst gjennom nettutgaven av Fredrikstad Blad, da alle mine prinsipper brtt skulle bli satt skikkelig p prve. Av en eller annen grunn beveget ynene mine seg mot annonsedelen, og mer spesifikt, leiligheter til salgs. Og plutselig oppdaget jeg den! Leiligheten som skulle komme til bidra til et usannsynlig niv av mental ustabilitet i mitt liv - i flere uker fremover.



Jeg hadde egentlig for lengst utelukket leiligheter i Fredrikstad, punktum finale, fordi det ville bli for dyrt. Men denne leiligheten s ut til vre s fin og samtidig s rimelig, at jeg nesten var overbevist om at den var et "luftslott", for godt til vre sant. Likevel flte jeg spass mye kjrlighet til dette stedet allerede ved frste blikk, at jeg ble ndt til ta kontakt med banken for hre om jeg ville ha rd til prve meg p en budrunde.



Det tok altfor lang tid hre tilbake fra banken. Det tok faktisk en hel uke! Og for hver dag ble jeg mer og mer nervs, jeg sluttet spise og sove, og selv om jeg dro p halloween-fest som lilla djevel, flte jeg meg mye mer som en zombie. En zombie med masse, masse ustabile flelser inni seg, som bare kunne eksplodere i trer og fordervelse nr som helst. Jeg fordypet meg i bildene av den ste stua, det kjempepraktiske kjkkenet og den fantastiske balkongen. Jeg mener, den var LILLA! Hvor mange leiligheter har en koselig balkong som er lilla???


Jeg hadde fortsatt ikke hrt fra banken da det var tid for visning. Jeg hadde imidlertid alliert meg med foreldre for arve et Obos-medlemsskap med lang ansiennitet. Etter visningen var det nemlig tid for budrunde, men med lang ansiennitet kunne jeg bare kuppe hele budrunden og gtt inn med det hyeste budet helt p slutten, i ro og mak. Med pappas hjelp hadde jeg faktisk medlemsskap helt tilbake til 1983! Det burde jo holde, kanskje? Nervsitetsnivet mitt var allerede n s hyt at jeg dagen fr hadde opptil flere grteanfall, og jeg tror aldri jeg har vrt mindre konsentrert p jobb enn jeg var denne dagen - i hvert fall ikke opp til denne dagen. Jeg dro med meg foreldrene mine p visning, for kunne f noen flere par yne til finne feil og mangler, eller smuglytte til samtalene blant de andre interesserte. Jeg hadde hpet at det kanskje ikke var s mange p visning, men fant ut ganske fort at det var et svrt s idiotisk hp ha. Det krydde av mennesker. Det var s mange at det knapt var plass til alle i leiligheten, som tross alt bare var p noen og tjue kvadratmeter. Og med unntak av en 18-ring som forlot stedet i forakt da hun fant ut at det ikke var noe eget soverom, virket alle som var der brennende interessert. Der og da gjennomgikk jeg det frste stadiet av kjrlighetssorg. Jeg stod der i en krok som en enslig lve p savannen, som betraktet en flokk hyener i dt de kastet seg over byttet de nettopp hadde stjlet fra meg.



En dame i rd kpe bestemte seg sagtens der og da for legge inn et bud. Samtidig fyltes den lille leiligheten stadig mer av skuelystne interessenter. Jeg orket ikke mer, og dro hjem med en flelse av likegyldighet. En svrt falsk flelse. Oppriktig talt hadde jeg nok aldri nsket meg den leiligheten mer enn jeg gjorde akkurat da. Den hadde svart til forventningene, og vel s det. Og da jeg kom hjem, hadde banken svart.

For gjre en lang historie litt kortere kan jeg jo si at det ble en ganske spesiell helg. Jeg visste at jeg kunne f leiligheten hvis jeg spilte kortene mine rett, men kjpe leilighet er et sjakkspill av dimensjoner jeg ikke hadde noen anelse om p forhnd. Heldigvis hadde jeg dette OBOS-medlemsskapet, og kunne slappe av hele helgen, vel vitende om at jeg hadde forkjpsrett og ikke trengte by. Dessverre kom det en blmandag etter denne helgen, da jeg fant ut at det hadde meldt seg en annen budgiver, med ansiennitet fra 1969. Igjen fltes alt hplst, for samtidig hadde hyeste bud ogs ndd et niv jeg ikke kunne hpe konkurrere med. Men da ting s som mrkest ut, viste det seg likevel at karma skulle vre p min side denne gangen....



Faren min hadde opplevd nesten samtlige av mine flelsesmessige utbrudd denne siste uken, og fant ut at han ville hjelpe meg skikkelig. Med hans hjelp kunne jeg legge inn et bud som feide samtlige av banen. Og som for feire at jeg nettopp har trdt inn i klubben for folk med hele tre tir under beltet, kan jeg n ogs kalle meg stolt eier av min frste leilighet :)

Dette siste bildet er av samme rom som det frste, men med litt ny stil!

Nervene mine er n tilbake p et normalt niv. Takk og pris.

4 kommentarer

Lina Litheria

30.12.2012 kl.23:13

GRATULERER :D

bassa

30.12.2012 kl.23:22

Lina Litheria: Tusen takk :))

Kristine

01.01.2013 kl.18:21

Gratulerer s myyye!

Den ser superstilig ut! Regner med den blir enda kulere nr du fr fylt den med mbler og andre fine ting :D

Godt nyttr forresten! ^^

bassa

01.01.2013 kl.18:30

Kristine: Tusen takk :) Ja, det begynner ligne noe n, srlig nr jeg fr (riktig) skrivebord p plass! Godt nytt r til deg ogs :)

Skriv en ny kommentar

bassa

bassa

30, Fredrikstad

Mitt navn er bassa, og jeg er en ninja! Spesielt nr det er pske. Da hopper jeg frem fra buskene p beste ninjavis og.. er..kul? Men egentlig heter jeg Kristin, og er rett og slett bare helt fullstendig ordinr. Jeg kan ikke kampsport. Jeg liker bare late som. Vennligst ikke prv slss med meg. Da lper jeg min vei! Men jeg liker sjonglere, da.

Kategorier

Arkiv

hits